Hei alle sammen Så fantastisk flott at vi diskuterer bruken av kortskrift fra en ny vinkel. Jeg har tatt et søk i forskningen på spart tid ved skriving av kortskrift vs fullskrift vs querty-tastatur. Jeg finner litt om kortskrift vs fullskrift. Man måler i sekunder pr bokstav. Dette er likt for full- og kortskrift. Dermed blir tid spart lik bokstav spart (som jo også er grunntanken ved lesing). Kurt Ove, kan jeg spørre hvorfor du valgte å friske opp igjen/lære deg kortskriften fremfor å lage deg et eget notatsystem med forkortelser (slik seende gjør)? Gjør du begge deler? Bruker du også kortskriftstegn fra andre språk? Jeg har spurt en kollega, Elisabeth McCann (Universitetet i Edinburgh), om hvordan barna her i Storbritannia opplever å gå fra kortskrift til fullskrif, for her lærer de kortskrift fra første dag og fullskrift fra når de begynner å lære fremmedspråk. De synes å oppleve dette slik vi oppfatter det å lære kortskrift etter først å ha lært fullskrift. Saken er vel at for lesere med god leseteknikk så spiller dette liten rolle, så lenge punktkvaliteten er god og man får opplæring. Jeg er litt nølende til bruken av ordene «sterk» og «svak» leser. Ja, vi vet veldig godt hva vi mener, men dette kan også vise til hvor godt man behersker lese- og skrivekoden. Så da diskuterte jeg dette også med Elisabeth. Min erfaring er at for dem som strever, så gjør kortskriften lesing og skriving enda mer abstrakt. Elisabeth derimot, som lærer bort kortskrift fra første dag, har stikk motsatt erfaring - at ett tegn per ord/stavelse er lettere å forstå og mer konkret. Dette gir et «regelmønster» som særlig barn med autisme har stor nytte av. Otto, vet du hvordan ulike land/språk har bygd opp kortskriften sin - antall tegn, type forkortelser osv? Her i Storbritannia er man sure fordi man mistet forkortelser ved innføringen av UEB. Torø Sent from my iPhone
Hei. Torø spurte hvorfor jeg valgte å bruke kortskrift i stedet for å lage mitt eget system. Det er to grunner: 1 trasig å møte seg selv i døren å tenke, ka søren har eg tenkt her. da er det bedre å bruke et system som allerede er ferdigtenkt. 2: Utrolig kjekt å skrive inn notater i kortskrift på leselisten, og sende filen til pc med input fullskrift. Dette er både lærerikt og effektivt. Da må alle ha en fin dag. Sendt fra min iPhone
2. mai 2023 kl. 14:29 skrev Torø Graven <graven@oslo.online.no>:
Hei alle sammen Så fantastisk flott at vi diskuterer bruken av kortskrift fra en ny vinkel. Jeg har tatt et søk i forskningen på spart tid ved skriving av kortskrift vs fullskrift vs querty-tastatur. Jeg finner litt om kortskrift vs fullskrift.
Man måler i sekunder pr bokstav. Dette er likt for full- og kortskrift. Dermed blir tid spart lik bokstav spart (som jo også er grunntanken ved lesing).
Kurt Ove, kan jeg spørre hvorfor du valgte å friske opp igjen/lære deg kortskriften fremfor å lage deg et eget notatsystem med forkortelser (slik seende gjør)? Gjør du begge deler? Bruker du også kortskriftstegn fra andre språk?
Jeg har spurt en kollega, Elisabeth McCann (Universitetet i Edinburgh), om hvordan barna her i Storbritannia opplever å gå fra kortskrift til fullskrif, for her lærer de kortskrift fra første dag og fullskrift fra når de begynner å lære fremmedspråk. De synes å oppleve dette slik vi oppfatter det å lære kortskrift etter først å ha lært fullskrift.
Saken er vel at for lesere med god leseteknikk så spiller dette liten rolle, så lenge punktkvaliteten er god og man får opplæring.
Jeg er litt nølende til bruken av ordene «sterk» og «svak» leser. Ja, vi vet veldig godt hva vi mener, men dette kan også vise til hvor godt man behersker lese- og skrivekoden. Så da diskuterte jeg dette også med Elisabeth. Min erfaring er at for dem som strever, så gjør kortskriften lesing og skriving enda mer abstrakt. Elisabeth derimot, som lærer bort kortskrift fra første dag, har stikk motsatt erfaring - at ett tegn per ord/stavelse er lettere å forstå og mer konkret. Dette gir et «regelmønster» som særlig barn med autisme har stor nytte av.
Otto, vet du hvordan ulike land/språk har bygd opp kortskriften sin - antall tegn, type forkortelser osv? Her i Storbritannia er man sure fordi man mistet forkortelser ved innføringen av UEB.
Torø
Sent from my iPhone _______________________________________________ Punktforum mailing list -- punktforum@list.punktskriftutvalget.no To unsubscribe send an email to punktforum-leave@list.punktskriftutvalget.no
Takk - akkurat de svarene jeg håpet på :-) Sent from my iPhone
On 3 May 2023, at 11:21, Kurt Ove Mæland <kurt.o.maeland@gmail.com> wrote:
Hei. Torø spurte hvorfor jeg valgte å bruke kortskrift i stedet for å lage mitt eget system. Det er to grunner: 1 trasig å møte seg selv i døren å tenke, ka søren har eg tenkt her. da er det bedre å bruke et system som allerede er ferdigtenkt. 2: Utrolig kjekt å skrive inn notater i kortskrift på leselisten, og sende filen til pc med input fullskrift. Dette er både lærerikt og effektivt. Da må alle ha en fin dag.
Sendt fra min iPhone
2. mai 2023 kl. 14:29 skrev Torø Graven <graven@oslo.online.no>:
Hei alle sammen Så fantastisk flott at vi diskuterer bruken av kortskrift fra en ny vinkel. Jeg har tatt et søk i forskningen på spart tid ved skriving av kortskrift vs fullskrift vs querty-tastatur. Jeg finner litt om kortskrift vs fullskrift.
Man måler i sekunder pr bokstav. Dette er likt for full- og kortskrift. Dermed blir tid spart lik bokstav spart (som jo også er grunntanken ved lesing).
Kurt Ove, kan jeg spørre hvorfor du valgte å friske opp igjen/lære deg kortskriften fremfor å lage deg et eget notatsystem med forkortelser (slik seende gjør)? Gjør du begge deler? Bruker du også kortskriftstegn fra andre språk?
Jeg har spurt en kollega, Elisabeth McCann (Universitetet i Edinburgh), om hvordan barna her i Storbritannia opplever å gå fra kortskrift til fullskrif, for her lærer de kortskrift fra første dag og fullskrift fra når de begynner å lære fremmedspråk. De synes å oppleve dette slik vi oppfatter det å lære kortskrift etter først å ha lært fullskrift.
Saken er vel at for lesere med god leseteknikk så spiller dette liten rolle, så lenge punktkvaliteten er god og man får opplæring.
Jeg er litt nølende til bruken av ordene «sterk» og «svak» leser. Ja, vi vet veldig godt hva vi mener, men dette kan også vise til hvor godt man behersker lese- og skrivekoden. Så da diskuterte jeg dette også med Elisabeth. Min erfaring er at for dem som strever, så gjør kortskriften lesing og skriving enda mer abstrakt. Elisabeth derimot, som lærer bort kortskrift fra første dag, har stikk motsatt erfaring - at ett tegn per ord/stavelse er lettere å forstå og mer konkret. Dette gir et «regelmønster» som særlig barn med autisme har stor nytte av.
Otto, vet du hvordan ulike land/språk har bygd opp kortskriften sin - antall tegn, type forkortelser osv? Her i Storbritannia er man sure fordi man mistet forkortelser ved innføringen av UEB.
Torø
Sent from my iPhone _______________________________________________ Punktforum mailing list -- punktforum@list.punktskriftutvalget.no To unsubscribe send an email to punktforum-leave@list.punktskriftutvalget.no
Punktforum mailing list -- punktforum@list.punktskriftutvalget.no To unsubscribe send an email to punktforum-leave@list.punktskriftutvalget.no
Torøs innlegg inneholder interessante spørsmål og annet som fortjener kommentarer.
Kurt Ove, kan jeg spørre hvorfor du valgte å friske opp igjen/lære deg kortskriften fremfor å lage deg et eget notatsystem med forkortelser (slik seende gjør)?
Her vil jeg kommentere parentesen. Seendes måte å forkorte på er ikke privatte og mer eller mindre improviserte notatsystemer. De forkorter "blant annet" som "bl.a.", ikke "bl.an." eller "b.a.". Med andre ord (m.a.o.), de bruker den forkortingsmåten de ser rundt seg. Skulle de hver gang de vil forkorte, tenke ut den mest effektive og samtidig lettest forståelige måten å forkorte på, ville de ikke spare tid. Både kortskrift og stenografi bør ha et system "i bunnen", og dette systemet bør brukerne ha vent seg så godt til at det sitter i ryggmargen. Dette kan oppnås ved å lese mye kortskrift.
Jeg er litt nølende til bruken av ordene «sterk» og «svak» leser. Ja, vi vet veldig godt hva vi mener, men dette kan også vise til hvor godt man behersker lese- og skrivekoden.
Dette er jeg enig i. Jeg snakker helst om raske og langsomme lesere.
Min erfaring er at for dem som strever, så gjør kortskriften lesing og skriving enda mer abstrakt.
Mot kortskrift har det vært innvendt at den kan gjøre det vanskelig å lære riktig ortografi. Bruteigs undersøkelse, som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, gir ikke belegg for dette. Jeg tror heller ikke det er vanlig at punktskriftbrukere skriver "c" istedenfor "og" når de skriver visuell skrift. Men jeg har selv skrevet bokstaven "a" når jeg skulle skrive tallet "1", eller omvendt. Grunnen kan være at begge skrives med samme tegn i punktskrift. Den eneste gangen jeg kan huske at det har sneket seg inn kortskrift når jeg har skrevet visuell skrift på maskin, var i en engelsk stil på "gymnaset" (videregående). Da skrev jeg istedenfor "great" "grt", som er den engelske forkortelsen for ordet.
Otto, vet du hvordan ulike land/språk har bygd opp kortskriften sin - antall tegn, type forkortelser osv?
Ja, det vet jeg alt om - i hvert fall mye. Det varierer ikke bare fra språk til språk, men også fra system til system og fra tid til tid. "Veiledning i punktskrift" fra 1946 opererer med "første trinns kortskrift", som består av ordforkortinger og endinger, og "annet trinns kortskrift, som dessuten har lydgruppetegn. NBFs medlemsblad brukte første trinn. På 1950-tallet ble det foreslått å innføre flere forkortinger i medlemsbladet, og dette ble vedtatt i en avstemning blant leserne. Da måtte "Veiledning i punktskrift" revideres, og i "Norsk punktskrift" 1955 opereres det med fullstendig, moderat og liten kortskrift. De to første har lydgruppetegn, ordforkortinger og endinger, liten kortskrift har bare ordforkortinger og endinger. Så kom k.75, som består av a-, b-, c- og d-forkortinger. A-forkortinger forkorter hele ord, b-forkortinger står i begynnelsen av ord, c-forkortinger står i slutten av ord, og d-forkortinger kan stå hvor som helst. Men norsk er et språk som gjør utstrakt bruk av sammensatte ord. Dermed kunne d-forkortingen for "forhold" etter automatisk konvertering til kortskrift dukke opp i f.eks. "fosforholdig". Slikt ville vi unngå i KS04, og vi delte forkortingene i a-forkortinger for hele ord, b-forkortinger i begynnelsen av ord, c-forkortinger i slutten av ord, og b/c-forkortinger som kan stå både i begynnelsen og slutten. Men noen b-forkortinger kan ha forstavelsen u- foran seg, og noen c-forkortinger kan ha en genitivs-s eller andre bøyningsendinger etter seg. Når jeg nå beskriver andre språks kortskrift, bruker jeg ordet "tegn" om noe som opptar én punktcelle. Dansk skiller mellom "ordforkortelser" og "orddelsforkortelser". Ordforkortelser er delt inn i "alfabetforkortelser", "andre et-tegnsforkortelser" og "ordforkortelser bestående af to eller tre tegn". Orddelsforkortelser er delt i "ordforkortelser, der må anvendes som orddele" og "andre orddelsforkortelser". Tysk kortskrift består av: lydgruppetegn, forstavelsesforkortinger, etterstavelsesforkortinger, et-tegns ord- og ordstammeforkortinger, et-tegns ordforkortinger som bare kan stå alene, et-tegns forkortinger som kan stå både alene og i ordsammensetninger, et-tegns forkortinger som kan stå alene eller i begynnelsen av ord, et-tegns forkortinger som kan stå alene eller med endinger eller i ordsammensetninger, et-tegns ordstammeforkortinger som aldri kan stå alene, kommaforkortinger (forkortinger der første tegn er punkt 2), to-tegns forkortinger. Dessuten fins et "omlydspunkt" som settes foran en ordstammeforkorting for å angi at ordet har omlyd, dvs. en annen vokal enn i grunnformen. Fransk har, foruten et-tegns ordforkortinger og to- eller flertegns ordforkortinger, en ganske uensartet gruppe. Noen et-tegnsforkortinger kan stå hvor som helst i et ord, andre kan bare stå foran konsonant, andre bare foran vokal, andre bare i begynnelsen av ord, andre bare i slutten av ord. Ett og samme tegn kan ha en annen betydning foran vokal enn i slutten av ord. Denne gruppen inneholder også flertegnsforkortinger som bare kan stå i slutten av ord, altså endinger.
Her i Storbritannia er man sure fordi man mistet forkortelser ved innføringen av UEB.
Dette har seg slik: mange ordforkortinger og lydgruppetegn var totegnsforkortinger der første tegn enten var punkt 45, 46, 456, 5, 56 eller 6. I UEB, Unified English Braille, har noen av disse tegnene en annen betydning, og forkortinger som begynte med et slikt tegn, måtte kastes ut av systemet. Et annet typisk trekk ved engelsk kortskrift er at en i noen tilfeller sløyfer mellomrom mellom ord, f.eks. mellom preposisjon og artikkel. Engelsk kortskrift ble laget i en tid da mye av det som ble overført til punktskrift, var religiøs litteratur. Dette gjenspeiler seg i mange forkortinger som begynner med punkt 5 (her gjengitt som apostrof): 'g = God, 'j = Jesus, 'c = Christ, 'l = Lord, 'f = father, 'm = mother. Jeg tar også med en forkorting som begynner med punkt 456 (her gjengitt som understrek), _s = spirit. Dette var dagens oppbyggelse! Otto -- Denne e-postmeldingen er sjekket av AVG-antivirus. www.avg.com
Tusen takk, Otto! Tror du at noen forkortelsesformer er mer intuitive enn andre, for oss som lærer fullskrift først, eller må alle læres? Jeg diskuterer også ofte med meg selv om gevinsten av kortskrift er språkavhengig. Logisk sett så ville jo gevinsten være større i språk med lange og mange ord. Er dette grunnen til at noen land er mer ivrige på å bruke kortskrift enn andre? Men, hvis språk med få og korte ord forkorter mer (inkl mellomrom), ja så … Og slik holder jeg på :-) Er det heller snakk om historie, tradisjon og pedagogikk? Otto, kan jeg få en innføring i forkortede tall også? Dem har jeg kun «sett» en eneste gang. Lars, kunne vår diskusjon bli en del av høstens punktskriftskonferranse? Torø Sent from my iPhone
On 3 May 2023, at 17:10, Otto Prytz <pilotto@online.no> wrote:
Torøs innlegg inneholder interessante spørsmål og annet som fortjener kommentarer.
Kurt Ove, kan jeg spørre hvorfor du valgte å friske opp igjen/lære deg kortskriften fremfor å lage deg et eget notatsystem med forkortelser (slik seende gjør)?
Her vil jeg kommentere parentesen. Seendes måte å forkorte på er ikke privatte og mer eller mindre improviserte notatsystemer. De forkorter "blant annet" som "bl.a.", ikke "bl.an." eller "b.a.". Med andre ord (m.a.o.), de bruker den forkortingsmåten de ser rundt seg. Skulle de hver gang de vil forkorte, tenke ut den mest effektive og samtidig lettest forståelige måten å forkorte på, ville de ikke spare tid. Både kortskrift og stenografi bør ha et system "i bunnen", og dette systemet bør brukerne ha vent seg så godt til at det sitter i ryggmargen. Dette kan oppnås ved å lese mye kortskrift.
Jeg er litt nølende til bruken av ordene «sterk» og «svak» leser. Ja, vi vet veldig godt hva vi mener, men dette kan også vise til hvor godt man behersker lese- og skrivekoden.
Dette er jeg enig i. Jeg snakker helst om raske og langsomme lesere.
Min erfaring er at for dem som strever, så gjør kortskriften lesing og skriving enda mer abstrakt.
Mot kortskrift har det vært innvendt at den kan gjøre det vanskelig å lære riktig ortografi. Bruteigs undersøkelse, som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, gir ikke belegg for dette. Jeg tror heller ikke det er vanlig at punktskriftbrukere skriver "c" istedenfor "og" når de skriver visuell skrift. Men jeg har selv skrevet bokstaven "a" når jeg skulle skrive tallet "1", eller omvendt. Grunnen kan være at begge skrives med samme tegn i punktskrift. Den eneste gangen jeg kan huske at det har sneket seg inn kortskrift når jeg har skrevet visuell skrift på maskin, var i en engelsk stil på "gymnaset" (videregående). Da skrev jeg istedenfor "great" "grt", som er den engelske forkortelsen for ordet.
Otto, vet du hvordan ulike land/språk har bygd opp kortskriften sin - antall tegn, type forkortelser osv?
Ja, det vet jeg alt om - i hvert fall mye. Det varierer ikke bare fra språk til språk, men også fra system til system og fra tid til tid. "Veiledning i punktskrift" fra 1946 opererer med "første trinns kortskrift", som består av ordforkortinger og endinger, og "annet trinns kortskrift, som dessuten har lydgruppetegn. NBFs medlemsblad brukte første trinn. På 1950-tallet ble det foreslått å innføre flere forkortinger i medlemsbladet, og dette ble vedtatt i en avstemning blant leserne. Da måtte "Veiledning i punktskrift" revideres, og i "Norsk punktskrift" 1955 opereres det med fullstendig, moderat og liten kortskrift. De to første har lydgruppetegn, ordforkortinger og endinger, liten kortskrift har bare ordforkortinger og endinger. Så kom k.75, som består av a-, b-, c- og d-forkortinger. A-forkortinger forkorter hele ord, b-forkortinger står i begynnelsen av ord, c-forkortinger står i slutten av ord, og d-forkortinger kan stå hvor som helst. Men norsk er et språk som gjør utstrakt bruk av sammensatte ord. Dermed kunne d-forkortingen for "forhold" etter automatisk konvertering til kortskrift dukke opp i f.eks. "fosforholdig". Slikt ville vi unngå i KS04, og vi delte forkortingene i a-forkortinger for hele ord, b-forkortinger i begynnelsen av ord, c-forkortinger i slutten av ord, og b/c-forkortinger som kan stå både i begynnelsen og slutten. Men noen b-forkortinger kan ha forstavelsen u- foran seg, og noen c-forkortinger kan ha en genitivs-s eller andre bøyningsendinger etter seg.
Når jeg nå beskriver andre språks kortskrift, bruker jeg ordet "tegn" om noe som opptar én punktcelle.
Dansk skiller mellom "ordforkortelser" og "orddelsforkortelser". Ordforkortelser er delt inn i "alfabetforkortelser", "andre et-tegnsforkortelser" og "ordforkortelser bestående af to eller tre tegn". Orddelsforkortelser er delt i "ordforkortelser, der må anvendes som orddele" og "andre orddelsforkortelser".
Tysk kortskrift består av: lydgruppetegn, forstavelsesforkortinger, etterstavelsesforkortinger, et-tegns ord- og ordstammeforkortinger, et-tegns ordforkortinger som bare kan stå alene, et-tegns forkortinger som kan stå både alene og i ordsammensetninger, et-tegns forkortinger som kan stå alene eller i begynnelsen av ord, et-tegns forkortinger som kan stå alene eller med endinger eller i ordsammensetninger, et-tegns ordstammeforkortinger som aldri kan stå alene, kommaforkortinger (forkortinger der første tegn er punkt 2), to-tegns forkortinger. Dessuten fins et "omlydspunkt" som settes foran en ordstammeforkorting for å angi at ordet har omlyd, dvs. en annen vokal enn i grunnformen.
Fransk har, foruten et-tegns ordforkortinger og to- eller flertegns ordforkortinger, en ganske uensartet gruppe. Noen et-tegnsforkortinger kan stå hvor som helst i et ord, andre kan bare stå foran konsonant, andre bare foran vokal, andre bare i begynnelsen av ord, andre bare i slutten av ord. Ett og samme tegn kan ha en annen betydning foran vokal enn i slutten av ord. Denne gruppen inneholder også flertegnsforkortinger som bare kan stå i slutten av ord, altså endinger.
Her i Storbritannia er man sure fordi man mistet forkortelser ved innføringen av UEB.
Dette har seg slik: mange ordforkortinger og lydgruppetegn var totegnsforkortinger der første tegn enten var punkt 45, 46, 456, 5, 56 eller 6. I UEB, Unified English Braille, har noen av disse tegnene en annen betydning, og forkortinger som begynte med et slikt tegn, måtte kastes ut av systemet.
Et annet typisk trekk ved engelsk kortskrift er at en i noen tilfeller sløyfer mellomrom mellom ord, f.eks. mellom preposisjon og artikkel.
Engelsk kortskrift ble laget i en tid da mye av det som ble overført til punktskrift, var religiøs litteratur. Dette gjenspeiler seg i mange forkortinger som begynner med punkt 5 (her gjengitt som apostrof): 'g = God, 'j = Jesus, 'c = Christ, 'l = Lord, 'f = father, 'm = mother. Jeg tar også med en forkorting som begynner med punkt 456 (her gjengitt som understrek), _s = spirit.
Dette var dagens oppbyggelse!
Otto
-- Denne e-postmeldingen er sjekket av AVG-antivirus. www.avg.com
Hei, Torø og alle andre! Torø skriver:
Tusen takk, Otto! Tror du at noen forkortelsesformer er mer intuitive enn andre, for oss som lærer fullskrift først, eller må alle læres?
Gunleik Bergrud, som tok initiativet til KS04, hadde som motto at systemet skulle være lett å lære, lett å lese og lett å bruke. Som jeg skriver i innledningen til "Kortskrift i norsk punktskrift": "'Lett å lære' betyr at de enkelte forkortingene skal være lette å huske." En forkorting som inneholder eller minner om en bokstav i det som forkortes, er mer intuitiv enn en som ikke gjør det. Eksempler på intuitive forkortinger: j = jeg, d = du, h = han, u = hun, ee = henne. Forkortingen for "de" er en d med tillegg av punkt 6. Forkortingen "c" = "og" er ikke så intuitiv. Men selv intuitive forkortinger må læres! Tidligere var "f" forkorting for "for", og den kunne brukes både som ordforkorting og som lydgruppetegn. Men den hadde en ulempe: den kunne ikke brukes "som den var" i ord som "forlagte", som ville bli lest som "flate". Derfor måtte en sette inn en bindestrek, "f-late". For å unngå dette ble forkortingen for "for" endret til f med punkt 6 på. Bare f er nå forkorting for "fra". Det er intuitivt, det også, men det må læres!
Jeg diskuterer også ofte med meg selv om gevinsten av kortskrift er språkavhengig. Logisk sett så ville jo gevinsten være større i språk med lange og mange ord. Er dette grunnen til at noen land er mer ivrige på å bruke kortskrift enn andre?
Ja og nei. Finsk har lange ord, og jeg mener det burde la seg gjøre å lage effektive forkortinger for kasusendinger, som er ganske regelmessige. Jeg har latt meg fortelle at det har vært utarbeidet et system for finsk kortskrift, men det har ikke slått igjennom. Regnor Jernsletten eksperimenterte med å lage et kortskriftsystem for nordsamisk, men det ble ikke ferdig. Hvorfor slår ikke et system igjennom? Kanskje fordi "gammel vane er vond å vende". I den forbindelsen må jeg fortelle om Atatürk, som ville at det skulle utarbeides en rettskriving for tyrkisk med latinske bokstaver. Han nedsatte en lærd kommisjon, og den konkluderte med at tyrkisk bare lot seg skrive med arabiske bokstaver. Dette likte ikke Atatürk, så han satte seg ned og lagde en rettskriving med latinske bokstaver, og den fungerer utmerket!
Er det heller snakk om historie, tradisjon og pedagogikk?
I hvert fall om historie og tradisjon. Jeg har tidligere nevnt at forløperen for Brailles punktskrift, Barbiers "nattskrift", var mer fonetisk enn alfabetisk. Det betydde at den hadde egne tegn for franske nasalvokaler, diftonger osv., som skrives med flere bokstaver. Sett fra alfabetisk synsvinkel var disse tegnene lydgruppetegn. I et foredrag om punktskriftens fleksibilitet har jeg påstått at kortskrift har vært med punktskriften helt fra fosterstadiet. Med visse forbehold kan vi kanskje si at jo tidligere punktskrift ble tatt i bruk for et språk, dess mer sannsynlig er det at det også fins et kortskriftsystem for språket. Jeg kan ikke motstå fristelsen til å fortelle litt om spansk punktskrift. Tidligere ble aksentuerte bokstaver notert ulikt i punktskrift fra Spania, Mexico og Chile. Når notasjonen ble enhetlig, er jeg ikke sikker på, men det kan ha vært i slutten av 1930-årene. Nå samarbeider punktskrifttrykkerier i spanskspråklige land om notasjonen. De samarbeider også om et spansk kortskriftsystem. Før det gjeldende systemet ble etablert, hadde en spansk blind som jeg kjente, utarbeidet et system inspirert av fransk kortskrift. Han var en innbitt motstander av det etablerte systemet, som etter hans mening ikke tok hensyn til stavelsesstrukturen i spansk. Spansk kortskrift brukes, bl.a. i studielitteratur, men i skjønnlitteratur og tidsskrifter er fullskrift det vanlige.
Otto, kan jeg få en innføring i forkortede tall også? Dem har jeg kun «sett» en eneste gang.
Ja, dere skal få det her, men først vil jeg henvise til "Håndbok i litterær punktskrift", kap. 8.6, og til "Veileder for oppsett av punktskrift på papir", kap. 7.6, "Kryssord, sudoku og kalendere". Fra 7.6.1.1, "Tradisjonell notering av kryssord", siterer jeg: ----- For at ruter med tall i ikke skal oppta mer enn én punktcelle, brukes "forkortede" tall, se Håndboka, kap. 8.6. Tallene settes uten talltegn. For tosifrede tall fra 10 til 40 er systemet slik: siste siffer utgjør "hovedsymbolet". Til dette legges pkt 3 når første siffer er 1, pkt 36 når første siffer er 2, og pkt 6 når første siffer er 3. Tall med 4 som første siffer noteres som nedsenket hovedsymbol. 10--19: t k l m n o p q r s [...] Omfatter diagrammet større tall, gjentas rekkefølgen: 50 noteres som 0, 51 som 1 osv. Dette fører ikke til misforståelser. ----- Huff! Her har jeg funnet at side 197 i mitt eksemplar av punktskriftutgaven er uleselig! Det kjennes ut som om flere linjer er skrevet oppå hverandre. Rart! Vi har jo lest korrektur! Otto -- Denne e-postmeldingen er sjekket av AVG-antivirus. www.avg.com
participants (3)
-
Kurt Ove Mæland -
Otto Prytz -
Torø Graven