Hei! I likhet med Lars takker jeg Kurt Ove for at han tar opp et interessant problem. i tidligere kortskriftdebatter har tilhengere og motstandere av kortskrift stått steilt mot hverandre. Når vi snakker om fullskrift og kortskrift på denne lista, ønsker jeg meg at vi hører på hverandres argumenter uten å hisse oss opp. Jeg tar utgangspunkt i innlegget fra Lars og prøver å belyse saken fra flere sider.
Takk for at du reiser en interessant problemstilling. Meg bekjent har det vært lite snakk om kortskrift for å effektivisere skrivingen. Det vi som oftest hører fra kortskriftsforkjempere, er at lesehastigheten blir høyere ved bruk av kortskrift, kanskje særlig for svake lesere, og at kortskrift er plassbesparende.
Her kan jeg vise til følgende artikkel: Jan Bruteig: "Leseferdighet hos blinde som har lært punktskrift i voksen alder. Hvilken betydning kortskrift/fullskrift har for lesehastigheten. Artikkel om hovedoppgave til embetseksamen i spesialpedagogikk". Statens spesiallærerhøgskole, Hosle, 1985. Artikkelen ble også trykt i punktskrift med den tidens kortskrift.
Det hadde vært spennende om noen kan vise til studier som er gjort m.t.p kortskrift for å skrive.
Jeg kan ikke vise til noen studie, men jeg vil sitere fra innledningen til "Kortskrift i norsk punktskrift, KS04", utgitt av daværende Offentlig utvalg for blindeskrift (nå Offentlig utvalg for punktskrift) 2008. Siden det var jeg som redigerte innledningen, har jeg forfatterens tillatelse: "At en sparer _tid_ ved å forkorte, er kanskje likevel viktigere enn at en sparer plass, ikke minst når en bruker punktskrift. Alle som har skrevet tekstmeldinger på mobiltelefonen, vet at det tar vesentlig kortere tid å skrive bare noen tegn enn å skrive hele ordene. Likedan vet alle som har prøvd å ta notater i punktskrift, at en ikke får med seg alt hvis en ikke forkorter. Det mange kanskje ikke er klar over, er at en punktskriftleser også sparer mye tid ved å _lese_ forkortet punktskrift - kortskrift - istedenfor å lese uforkortet punktskrift - fullskrift. De som "tjener" mest på kortskrift, er ikke de raske punktleserne, som en seiglivet myte vil ha det til, men tvert imot de langsomme." Når jeg først er i gang med å sitere meg selv, vil jeg også sitere fra "Håndbok i litterær punktskrift", kap. 1.1.1, "Litt punktskrifthistorikk": "Allerede i Barbiers punktskrift sto hvert tegn ikke nødvendigvis for en bokstav, men like gjerne for en bokstavkombinasjon. Ting tyder på at Braille selv videreførte dette trekket. Hans system var i prinsippet en alfabetskrift, men foruten å stå for bokstaver, kunne de enkelte punktkombinasjonene i visse kontekster stå for bokstavkombinasjoner. Vi får da en slags mellomting mellom "fullskrift" og stenografi, og dette kalles kortskrift. Fordelene med kortskrift er for det første at den tar mindre plass enn fullskrift, og for det andre at den øker lesehastigheten, bl.a. fordi ord som er forkortet til ett tegn, kan leses som ord og ikke som en rekke bokstaver. Men for å beherske kortskrift er det ikke nok å lære alfabetet, en må også lære kortskrifttegnene. Dessuten er kortskrift språkspesifikk, slik at en må lære at én og samme punktkombinasjon kan stå for ulike bokstavkombinasjoner i ulike språk. At én og samme punktkombinasjon har ulik betydning i ulike sammenheng, er likevel snarere regelen enn unntaket. Kortskrift er vanlig i mange språk, f.eks. engelsk, tysk, fransk og dansk, og brukes i noe mindre grad i norsk, svensk, spansk og andre språk."
For å svare på spørsmålet ditt, så er det i dag lite fokus på det å lære kortskrift både i norsk og svensk skole. I Utdanningsdirektorates forslag til opplæringsmål i punktskrift, er kortskrift tatt med. Men erfaringen min er at det er få som legger vekt på kortskrift. Jeg skulle ønske at flere lærte kortskrift. Når det er sagt, er det mange ting som skal læres og jobbes med, og da blir det et prioriteringsspørsmål.
For noen år siden tok jeg en høyst uvitenskapelig lesehastighetstest på meg selv med og uten kortskrift. Jeg fant ingen forskjell. Noe som derimot viste seg å ha innvirkning på lesehastigheten, var papir-/punktkvaliteten. Men det blir en annen historie.
Her spiller det en rolle hva en er vant til. En som sjelden leser kortskrift og støter på et tegn, må kanskje bruke tid på å huske hva tegnet betyr. Det kan også ha betydning hvordan kortskriftsystemet er utformet: jo færre punkter et kortskrifttegn består av, dess lettere er det å lese. I engelsk kortskrift har mange tegn få punkter. I tysk kortskrift, derimot, står alle tegnene med 5 punkter for bokstavkombinasjoner som forekommer ofte. Tysk kortskrift virker derfor mer kompakt eller "klumpete" enn engelsk kortskrift, noe som kan bety at det tar kortere tid å oppnå en viss lesehastighet med engelsk kortskrift enn med tysk. Vanen spiller naturligvis også en rolle for skrivehastigheten. En som må tenke seg om for å skrive riktig kortskrift, bruker kanskje lengre tid enn en som er rask på pc-tastaturet bruker på å skrive alle bokstavene. Med vennlig hilsen, Otto Prytz, Tolerant kortskrifttilhenger
Hilsen Lars
Jeg ser for meg en liten gutt som sitter på skolebenken frustrert og sur på læreren som mener at det også er viktig at han lærer kortskrift. Han kunne ikke forstå dette, han kunne jo skrive, og det fort også. Nå som 50 åring, angrer jeg på dette. I min jobb, trenger jeg å kunne notere raskt og effektivt, og da er kortskriften svaret for meg. Så jeg har brukt mye energi for å lære dette i voksen alder. Er fortsatt litt sur på den sure gutten foran punktmaskinen, Han kunne spart meg for mye arbeid dersom han hadde vært en tanke mer positiv. Så hvorfor skriver jeg dette? Jeg tror det er viktig å prioritere kortskriften i undervisningen
On Sat, Apr 29, 2023 at 01:20:01PM +0200, Kurt Ove Mæland wrote: på barne, og ungdomsskolen, for å gi elevene et effektivt skriveverktøy. Hvordan er det med kortskriftsundervisningen nå for tiden, Hva tenker andre om dette? Da ønsker jeg dere alle en fin dag. Hilsen Kurt Ove Mæland.
Sendt fra min iPhone _______________________________________________ Punktforum mailing list -- punktforum@list.punktskriftutvalget.no To unsubscribe send an email to punktforum-leave@list.punktskriftutvalget.no
-- Lars Bjørndal, seniorrådgiver
Statped, avdeling syn1
Divisjon ungdomsskole, videregående opplæring og voksenopplæring
Postboks 113, 3081 HOLMESTRAND
Besøksadresse: Gamle Hovsetervei 3, 0768 OSLO
Tlf.: Sentralbord 02196, mobil: 958 37 537
<www.statped.no/> ***************************************************************** ********************* Denne e-posten og eventuelle vedlegg kan inneholde konfidensiell eller personlig informasjon, og er kun beregnet for adressaten. Hvis du mottar denne e-posten ved en feiltagelse, ber vi om at du holder innholdet konfidensielt, kontakter avsender og sletter e-posten og eventuelle vedlegg. ***************************************************************** ********************* _______________________________________________ Punktforum mailing list -- punktforum@list.punktskriftutvalget.no To unsubscribe send an email to punktforum-leave@list.punktskriftutvalget.no
-- Denne e-postmeldingen er sjekket av AVG-antivirus. www.avg.com