Hei, Torø og alle andre! Torø skriver:
Tusen takk, Otto! Tror du at noen forkortelsesformer er mer intuitive enn andre, for oss som lærer fullskrift først, eller må alle læres?
Gunleik Bergrud, som tok initiativet til KS04, hadde som motto at systemet skulle være lett å lære, lett å lese og lett å bruke. Som jeg skriver i innledningen til "Kortskrift i norsk punktskrift": "'Lett å lære' betyr at de enkelte forkortingene skal være lette å huske." En forkorting som inneholder eller minner om en bokstav i det som forkortes, er mer intuitiv enn en som ikke gjør det. Eksempler på intuitive forkortinger: j = jeg, d = du, h = han, u = hun, ee = henne. Forkortingen for "de" er en d med tillegg av punkt 6. Forkortingen "c" = "og" er ikke så intuitiv. Men selv intuitive forkortinger må læres! Tidligere var "f" forkorting for "for", og den kunne brukes både som ordforkorting og som lydgruppetegn. Men den hadde en ulempe: den kunne ikke brukes "som den var" i ord som "forlagte", som ville bli lest som "flate". Derfor måtte en sette inn en bindestrek, "f-late". For å unngå dette ble forkortingen for "for" endret til f med punkt 6 på. Bare f er nå forkorting for "fra". Det er intuitivt, det også, men det må læres!
Jeg diskuterer også ofte med meg selv om gevinsten av kortskrift er språkavhengig. Logisk sett så ville jo gevinsten være større i språk med lange og mange ord. Er dette grunnen til at noen land er mer ivrige på å bruke kortskrift enn andre?
Ja og nei. Finsk har lange ord, og jeg mener det burde la seg gjøre å lage effektive forkortinger for kasusendinger, som er ganske regelmessige. Jeg har latt meg fortelle at det har vært utarbeidet et system for finsk kortskrift, men det har ikke slått igjennom. Regnor Jernsletten eksperimenterte med å lage et kortskriftsystem for nordsamisk, men det ble ikke ferdig. Hvorfor slår ikke et system igjennom? Kanskje fordi "gammel vane er vond å vende". I den forbindelsen må jeg fortelle om Atatürk, som ville at det skulle utarbeides en rettskriving for tyrkisk med latinske bokstaver. Han nedsatte en lærd kommisjon, og den konkluderte med at tyrkisk bare lot seg skrive med arabiske bokstaver. Dette likte ikke Atatürk, så han satte seg ned og lagde en rettskriving med latinske bokstaver, og den fungerer utmerket!
Er det heller snakk om historie, tradisjon og pedagogikk?
I hvert fall om historie og tradisjon. Jeg har tidligere nevnt at forløperen for Brailles punktskrift, Barbiers "nattskrift", var mer fonetisk enn alfabetisk. Det betydde at den hadde egne tegn for franske nasalvokaler, diftonger osv., som skrives med flere bokstaver. Sett fra alfabetisk synsvinkel var disse tegnene lydgruppetegn. I et foredrag om punktskriftens fleksibilitet har jeg påstått at kortskrift har vært med punktskriften helt fra fosterstadiet. Med visse forbehold kan vi kanskje si at jo tidligere punktskrift ble tatt i bruk for et språk, dess mer sannsynlig er det at det også fins et kortskriftsystem for språket. Jeg kan ikke motstå fristelsen til å fortelle litt om spansk punktskrift. Tidligere ble aksentuerte bokstaver notert ulikt i punktskrift fra Spania, Mexico og Chile. Når notasjonen ble enhetlig, er jeg ikke sikker på, men det kan ha vært i slutten av 1930-årene. Nå samarbeider punktskrifttrykkerier i spanskspråklige land om notasjonen. De samarbeider også om et spansk kortskriftsystem. Før det gjeldende systemet ble etablert, hadde en spansk blind som jeg kjente, utarbeidet et system inspirert av fransk kortskrift. Han var en innbitt motstander av det etablerte systemet, som etter hans mening ikke tok hensyn til stavelsesstrukturen i spansk. Spansk kortskrift brukes, bl.a. i studielitteratur, men i skjønnlitteratur og tidsskrifter er fullskrift det vanlige.
Otto, kan jeg få en innføring i forkortede tall også? Dem har jeg kun «sett» en eneste gang.
Ja, dere skal få det her, men først vil jeg henvise til "Håndbok i litterær punktskrift", kap. 8.6, og til "Veileder for oppsett av punktskrift på papir", kap. 7.6, "Kryssord, sudoku og kalendere". Fra 7.6.1.1, "Tradisjonell notering av kryssord", siterer jeg: ----- For at ruter med tall i ikke skal oppta mer enn én punktcelle, brukes "forkortede" tall, se Håndboka, kap. 8.6. Tallene settes uten talltegn. For tosifrede tall fra 10 til 40 er systemet slik: siste siffer utgjør "hovedsymbolet". Til dette legges pkt 3 når første siffer er 1, pkt 36 når første siffer er 2, og pkt 6 når første siffer er 3. Tall med 4 som første siffer noteres som nedsenket hovedsymbol. 10--19: t k l m n o p q r s [...] Omfatter diagrammet større tall, gjentas rekkefølgen: 50 noteres som 0, 51 som 1 osv. Dette fører ikke til misforståelser. ----- Huff! Her har jeg funnet at side 197 i mitt eksemplar av punktskriftutgaven er uleselig! Det kjennes ut som om flere linjer er skrevet oppå hverandre. Rart! Vi har jo lest korrektur! Otto -- Denne e-postmeldingen er sjekket av AVG-antivirus. www.avg.com