Tusen takk, Otto! Tror du at noen forkortelsesformer er mer intuitive enn andre, for oss som lærer fullskrift først, eller må alle læres? Jeg diskuterer også ofte med meg selv om gevinsten av kortskrift er språkavhengig. Logisk sett så ville jo gevinsten være større i språk med lange og mange ord. Er dette grunnen til at noen land er mer ivrige på å bruke kortskrift enn andre? Men, hvis språk med få og korte ord forkorter mer (inkl mellomrom), ja så … Og slik holder jeg på :-) Er det heller snakk om historie, tradisjon og pedagogikk? Otto, kan jeg få en innføring i forkortede tall også? Dem har jeg kun «sett» en eneste gang. Lars, kunne vår diskusjon bli en del av høstens punktskriftskonferranse? Torø Sent from my iPhone
On 3 May 2023, at 17:10, Otto Prytz <pilotto@online.no> wrote:
Torøs innlegg inneholder interessante spørsmål og annet som fortjener kommentarer.
Kurt Ove, kan jeg spørre hvorfor du valgte å friske opp igjen/lære deg kortskriften fremfor å lage deg et eget notatsystem med forkortelser (slik seende gjør)?
Her vil jeg kommentere parentesen. Seendes måte å forkorte på er ikke privatte og mer eller mindre improviserte notatsystemer. De forkorter "blant annet" som "bl.a.", ikke "bl.an." eller "b.a.". Med andre ord (m.a.o.), de bruker den forkortingsmåten de ser rundt seg. Skulle de hver gang de vil forkorte, tenke ut den mest effektive og samtidig lettest forståelige måten å forkorte på, ville de ikke spare tid. Både kortskrift og stenografi bør ha et system "i bunnen", og dette systemet bør brukerne ha vent seg så godt til at det sitter i ryggmargen. Dette kan oppnås ved å lese mye kortskrift.
Jeg er litt nølende til bruken av ordene «sterk» og «svak» leser. Ja, vi vet veldig godt hva vi mener, men dette kan også vise til hvor godt man behersker lese- og skrivekoden.
Dette er jeg enig i. Jeg snakker helst om raske og langsomme lesere.
Min erfaring er at for dem som strever, så gjør kortskriften lesing og skriving enda mer abstrakt.
Mot kortskrift har det vært innvendt at den kan gjøre det vanskelig å lære riktig ortografi. Bruteigs undersøkelse, som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, gir ikke belegg for dette. Jeg tror heller ikke det er vanlig at punktskriftbrukere skriver "c" istedenfor "og" når de skriver visuell skrift. Men jeg har selv skrevet bokstaven "a" når jeg skulle skrive tallet "1", eller omvendt. Grunnen kan være at begge skrives med samme tegn i punktskrift. Den eneste gangen jeg kan huske at det har sneket seg inn kortskrift når jeg har skrevet visuell skrift på maskin, var i en engelsk stil på "gymnaset" (videregående). Da skrev jeg istedenfor "great" "grt", som er den engelske forkortelsen for ordet.
Otto, vet du hvordan ulike land/språk har bygd opp kortskriften sin - antall tegn, type forkortelser osv?
Ja, det vet jeg alt om - i hvert fall mye. Det varierer ikke bare fra språk til språk, men også fra system til system og fra tid til tid. "Veiledning i punktskrift" fra 1946 opererer med "første trinns kortskrift", som består av ordforkortinger og endinger, og "annet trinns kortskrift, som dessuten har lydgruppetegn. NBFs medlemsblad brukte første trinn. På 1950-tallet ble det foreslått å innføre flere forkortinger i medlemsbladet, og dette ble vedtatt i en avstemning blant leserne. Da måtte "Veiledning i punktskrift" revideres, og i "Norsk punktskrift" 1955 opereres det med fullstendig, moderat og liten kortskrift. De to første har lydgruppetegn, ordforkortinger og endinger, liten kortskrift har bare ordforkortinger og endinger. Så kom k.75, som består av a-, b-, c- og d-forkortinger. A-forkortinger forkorter hele ord, b-forkortinger står i begynnelsen av ord, c-forkortinger står i slutten av ord, og d-forkortinger kan stå hvor som helst. Men norsk er et språk som gjør utstrakt bruk av sammensatte ord. Dermed kunne d-forkortingen for "forhold" etter automatisk konvertering til kortskrift dukke opp i f.eks. "fosforholdig". Slikt ville vi unngå i KS04, og vi delte forkortingene i a-forkortinger for hele ord, b-forkortinger i begynnelsen av ord, c-forkortinger i slutten av ord, og b/c-forkortinger som kan stå både i begynnelsen og slutten. Men noen b-forkortinger kan ha forstavelsen u- foran seg, og noen c-forkortinger kan ha en genitivs-s eller andre bøyningsendinger etter seg.
Når jeg nå beskriver andre språks kortskrift, bruker jeg ordet "tegn" om noe som opptar én punktcelle.
Dansk skiller mellom "ordforkortelser" og "orddelsforkortelser". Ordforkortelser er delt inn i "alfabetforkortelser", "andre et-tegnsforkortelser" og "ordforkortelser bestående af to eller tre tegn". Orddelsforkortelser er delt i "ordforkortelser, der må anvendes som orddele" og "andre orddelsforkortelser".
Tysk kortskrift består av: lydgruppetegn, forstavelsesforkortinger, etterstavelsesforkortinger, et-tegns ord- og ordstammeforkortinger, et-tegns ordforkortinger som bare kan stå alene, et-tegns forkortinger som kan stå både alene og i ordsammensetninger, et-tegns forkortinger som kan stå alene eller i begynnelsen av ord, et-tegns forkortinger som kan stå alene eller med endinger eller i ordsammensetninger, et-tegns ordstammeforkortinger som aldri kan stå alene, kommaforkortinger (forkortinger der første tegn er punkt 2), to-tegns forkortinger. Dessuten fins et "omlydspunkt" som settes foran en ordstammeforkorting for å angi at ordet har omlyd, dvs. en annen vokal enn i grunnformen.
Fransk har, foruten et-tegns ordforkortinger og to- eller flertegns ordforkortinger, en ganske uensartet gruppe. Noen et-tegnsforkortinger kan stå hvor som helst i et ord, andre kan bare stå foran konsonant, andre bare foran vokal, andre bare i begynnelsen av ord, andre bare i slutten av ord. Ett og samme tegn kan ha en annen betydning foran vokal enn i slutten av ord. Denne gruppen inneholder også flertegnsforkortinger som bare kan stå i slutten av ord, altså endinger.
Her i Storbritannia er man sure fordi man mistet forkortelser ved innføringen av UEB.
Dette har seg slik: mange ordforkortinger og lydgruppetegn var totegnsforkortinger der første tegn enten var punkt 45, 46, 456, 5, 56 eller 6. I UEB, Unified English Braille, har noen av disse tegnene en annen betydning, og forkortinger som begynte med et slikt tegn, måtte kastes ut av systemet.
Et annet typisk trekk ved engelsk kortskrift er at en i noen tilfeller sløyfer mellomrom mellom ord, f.eks. mellom preposisjon og artikkel.
Engelsk kortskrift ble laget i en tid da mye av det som ble overført til punktskrift, var religiøs litteratur. Dette gjenspeiler seg i mange forkortinger som begynner med punkt 5 (her gjengitt som apostrof): 'g = God, 'j = Jesus, 'c = Christ, 'l = Lord, 'f = father, 'm = mother. Jeg tar også med en forkorting som begynner med punkt 456 (her gjengitt som understrek), _s = spirit.
Dette var dagens oppbyggelse!
Otto
-- Denne e-postmeldingen er sjekket av AVG-antivirus. www.avg.com